Å være barn på senteret

I lov om kommunale krisesentertilbud § 3 heter det:

Kommunen skal sørge for å ta vare på barn på en god måte som er tilpasset deres særskilte behov, og skal også sørge for at barn får oppfylt de rettighetene de har etter annet regelverk. 

Med dette stilles det et krav om at barna blir anerkjent som en egen brukergruppe på lik linje med de voksne for å kunne ivareta deres interesser og rettigheter. På vårt krisesenter jobber det tre barnefaglige, en mann og to damer, som arbeider med å møte og ivareta barna og ungdommene som kommer i kontakt med oss.  De barna som kommer i kontakt med oss får en egen kontaktperson som har et spesielt ansvar for å følge opp og hjelpe barnet og forelderen til barnet. 

På krisesenteret kommer det barn og ungdom i alle aldre og fra alle forskjellige land. Noen kommer til krisesenteret med mammaen sin, og andre med pappaen sin. Mange som kommer til krisesenteret sier at de trodde det var bare dem som hadde det vanskelig hjemme, og synes det er godt å møte andre som kan være i lignende situasjon.

Å komme på krisesenteret kan bety at en i kortere eller lengere tid har levd i et hjem eller en familie med vold. Barna som kommer til oss kan både ha vært vitne til vold mot noen de er glad i, og eller selv vært utsatt for vold av noen som er nær. Dette kan selvsagt være svært skremmende, og det er viktig for oss som jobber på krisesenteret at barn og ungdom opplever at krisesenteret er et sted som er trygt og hvor en opplever å bli sett, hørt og ivaretatt. For mange barn og ungdom er det også viktig at foreldrene, som mange ofte er bekymret for, også få den hjelpen de trenger. 

Det å komme på krisesenter kan både føles trygt og godt, men betyr for mange også at livet snus helt på hodet. Dette fordi en ikke bor i hjemmet og nabolaget sitt, og kanskje ikke får mulighet til å treffe familie og venner på samme måte. Det er viktig for oss at en skal få gode opplevelser på krisesenteret, og vi jobber for at barna og ungdommene kan få opprettholde noen av de rutinene en har hatt, for eksempel å gå på skole eller barnehage med de en kjenner. En annen ting vi vet er viktig for mange, er å få informasjon. Det kan være informasjon om hva som skal skje med de voksne, hvor en skal bo, og hva som skal skje videre.  De som jobber på krisesenteret er opptatt av at barn og ungdom skal få informasjon om deres situasjon, slik at situasjonen kan være så forutsigbar som mulig. Vi ønsker at barn og unge som kommer til krisesenteret skal bli hørt og tatt på alvor, og jobber derfor aktivt med å skape en trygg og forutsigbar situasjon for familien.

Mange lurer på hvordan det ser ut hos oss. For at barn og ungdom skal trives har vi eget lekerom, eget ungdomsrom og datarom. Hver familie får eget rom med bad, og deler kjøkken og stue med de andre som bor på krisesenteret.

Når en bor på krisesenteret vil vi arrangere forskjellige aktiviteter som en kan gjøre med andre barn og ungdom på senteret, og med forelderen sin. Vi tenker det er ekstra viktig å kunne gjøre hyggelige ting sammen når en kanskje har mange tanker og det er mange ting som er annerledes og nytt. 

Alle barna og ungdommene får muligheten til å snakke med en voksen om hvordan de har det. Mange som kommer til oss har snakket lite eller ingenting om hvordan de har hatt det hjemme, det har kanskje vært en stor hemmelighet som en har hatt helt alene. For noen er det lett å snakke om, og for andre kan det være vanskelig å finne ordene eller snakke høyt om ting som en kanskje bruker mye tid og krefter på å ikke tenke på. Vi tenker at begge deler er helt naturlig, og at det er barna selv som skal få bestemme hva de ønsker å snakke om, og når de ønsker å snakke om det. Noen er også redde for ikke å bli trodd.  For oss er det viktig at de som kommer til oss vet at de vil møte voksne som tror på dem, har tid til dem og tar dem på alvor. 

Mange barn og ungdom sier at de har følt seg alene og ensomme, og har kanskje følt et ansvar for foreldre og søsken som er vanskelig å bære på alene. På samme måte som barna får forelderen en egen kontaktperson som skal hjelpe med de tingene den voksne trenger hjelp til, og med å finne gode løsninger for familien. 

Barn og ungdom som ikke bor på krisesenteret kan også komme på samtale for å snakke sammen med en voksen.